Hvis du er en kreativ forfatter som har brukt 16Personalities for å forstå deg selv, venner, kjære, klassekamerater eller kollegaer bedre, har du kanskje stilt deg selv spørsmålet: Kan jeg bruke disse ideene i skrivingen min?
I så fall bør du lese videre – denne artikkelen er for deg! I denne seksdelsserien, «Personlighetsteori i skjønnlitterær skriving», utforsker vi mulighetene og begrensningene ved å anvende vår personlighetsteori på fiktive karakterer – fra å legge grunnlaget for dype, troverdige karakterer, til å forstå motivasjoner og skape nyanserte skurker.
La oss først ta for oss et sentralt spørsmål: Hva er det som gjør at en fiktiv karakter blir minneverdig og fengslende?
Hvorfor karakterer fenger leserne
Skjønnlitteratur gir oss muligheten til å forlate hverdagen og dele opplevelser og følelser med karakterene mens fortellingen utfolder seg. Fiksjon kan treffe både hjerte og sinn ved å speile våre egne verdier, erfaringer og drømmer – enten det handler om å drømme oss bort i fantasier eller gjenkjenne oss selv i karakterene.
Det motsatte kan være like tiltrekkende – skjønnlitteratur lar oss oppleve noe utenfor oss selv, hjelper oss å forstå andre perspektiver, og gir oss muligheten til å fryde oss over det vi ikke opplever i eget liv. Disse dimensjonene kan være fantastiske, enten vi leser kjente forfatteres storverk eller selv lar fantasien få fritt utløp på papiret.
Et avgjørende element i fengende skjønnlitteratur er karakterer leseren kan relatere til og bry seg om. Noen ganger kan karakterer virke mindre viktige enn handlingen, men da bør vi tenke på filmfortellingens verden: Hvorfor legger skuespillere så mye innsats i kroppsspråk, ansiktsuttrykk og stemmebruk? Fordi det trekker publikum inn.
I skrevet fiksjon defineres ikke slike visuelle detaljer like nøye – det overlates til leseren å forme bildene selv, og på den måten skapes en personlig tilknytning. Hver leser har sitt eget indre blikk, og det kan være magisk.
Viktigheten av konsekvente karakterer
Leserens forestillingsevne kan frigjøre forfatteren fra å måtte beskrive hver minste detalj, men det åpner også for både muligheter og forpliktelser. Karakterene må inspirere fantasien, ikke begrense den. Forfatteren kan gi nok innramming til å uttrykke sin egen visjon uten å tynge leseren ned med portretter, slik at leseren lettere kan sette seg inn i karakterenes tanker og forstå dem bedre.
Uansett setting eller handling, er det karakterene forfatteren bruker for å formidle menneskelig atferd og erfaring til leseren. Enten målet er å vekke spenning, beundring, sympati, gru eller opphisselse, blir karakterene en forlengelse av leserens egen menneskelighet – som om en bit av leserens sinn og kropp trer inn i fortellingen. Karakterene blir nesten som føleorganer for leseren, som kan begynne å føle det karakterene føler og oppleve det de opplever.
Slik sammensmelting skjer langt lettere dersom fiktive karakterer er konsekvente – leserne knytter seg sjeldnere til karakterer som handler vilkårlig, fordi slik atferd ikke ligner deres egen. Karakterer styrt hovedsakelig av ytre omstendigheter i stedet for realistiske indre motivasjoner, fremstår ofte som vage heller enn livaktige, generiske heller enn unike. Sterke karakterer har sine egne regler, og når de brytes, kan det gjøre leseren forvirret – og potensielt bryte illusjonen i en ellers oppslukende fortelling.
Et realistisk system
Dype karakterer bidrar til å gjøre historier mer fengende, men enda mer interessant er at de også hjelper forfatteren i selve skriveprosessen. La oss et øyeblikk se på fiktive karakterer og deres samspill som en bil med mekaniske problemer – en følelse mange forfattere kjenner igjen. Akkurat som en dyktig mekaniker kan bytte ut deler for å få bilen til å gå, kan en erfaren forfatter gjøre det samme med karakterer og handling. Men en ingeniør, med detaljert innsikt i bilens design, kan til og med forutse eller endre funksjonene. En forfatter som kjenner karakterenes personligheter like inngående, kan ikke bare skape troverdige – men også komplekse fortellinger – ved å forutsi hvordan kjente trekk spiller sammen med situasjoner og andre karakterer.
Å bestemme seg for å beskrive karakterene i detalj gir ikke nødvendigvis verktøyene, men man kan benytte etablerte systemer for å få hjelp. For eksempel bruker enkelte middelalderfantasy-forfattere rollespilleregler fra Dungeons & Dragons for å bygge karakterer. Selv om dette kan fungere for sjangeren, tar det ikke hensyn til viktige personlighetstrekk, noe som overlater dette til forfatteren selv.
Her kan personlighetsteori bli vår ridder i skinnende rustning – og redde oss fra tamme nødkarakterer, livløst moralske helter og klisjéaktige, forutsigbare skurker. Vår forskningsbaserte personlighetsteori kan være et utrolig nyttig verktøy for å definere, forstå og beskrive karakterene du selv skaper. Dette er slett ikke en begrensning – som vi skal se – men kan snarere utvide de kreative mulighetene.
Skjønnlitterære forfattere har mye å holde styr på: miljøer, handling, karakterer, tempo, med mer. Personlighetsteori kan støtte den kreative prosessen på en veiledende måte. Den trenger ikke å begrense hva karakterene kan gjøre, da personlighetstyper tross alt bare er brede kategorier over de utallige nyansene ekte mennesker har. Men den kan hjelpe forfatteren med å skildre årsakene bak karakterenes valg med slående realisme.
Ved å bruke våre 16 personlighetstyper med Identitetstrekk som grunnmal for karakterbygging, får forfattere et solid utgangspunkt – i motsetning til å finne opp alt fra bunnen av. Selv om hver type rommer mye variasjon, har de ulike trekk som påvirker hvordan karakteren trolig vil handle i møte med omgivelsene, andre karakterer – og seg selv. Typeteorien kan til og med gi forfatteren et glimt inn i vanlige livsforløp – personlig, sosialt og profesjonelt – for bestemte personlighetstyper, noe som kan gi ideer til fortellingsutviklingen som henger naturlig sammen med karakteren.
Når folk leser om en personlighetstype på nettsiden vår, tenker mange: Jeg kjenner noen som er akkurat sånn! eller Wow, dette høres ut som meg. På samme måte vil lesere oppleve karakterene som levende og ekte når forfattere bevisst og nøye modellerer dem etter personlighetstyper – og dét er gull verdt i skrivingen.
Les videre
Sjekk ut de andre delene i vår serie om skjønnlitterær skriving:
Personlighetsteori i skjønnlitterær skriving II: bruke typeteorien
Personlighetsteori i skjønnlitterær skriving III: grenser og å bryte reglene
Personlighetsteori i skjønnlitterær skriving IV: ondskapens dyp – «de slemme»
Personlighetsteori i skjønnlitterær skriving V: å skrive for leserens personlighetstyper
Personlighetsteori i skjønnlitterær skriving VI: utvide appellen