Personlighetstyper vs. stereotypier

Kyle’s avatar
Denne artikkelen ble automatisk oversatt av kunstig intelligens. Oversettelsen kan inneholde feil eller uvanlige formuleringer. Den originale engelske versjonen er tilgjengelig her.

De 16 personlighetstypene er unike, hver gruppe definert av sine trekk og de adferdstendensene som følger med. Basert på statistikk gir personlighetstyper presise beskrivelser og vurderinger av mennesker. Men det er en vesentlig forskjell mellom personlighetstyping – som kan være svært nyttig i mange sammenhenger – og stereotypier, som kan være skadelige. Å forstå denne forskjellen er viktig for rettferdighet, nøyaktighet og praktisk nytte. La oss se nærmere på hvordan personlighetstyper skiller seg fra stereotypier.

Sannsynligheter vs. skråsikkerhet

En stereotypi antar at noen følger en bestemt regel. For eksempel: troen på at Introverte ikke liker å gå ut, foretrekker å være alene, eller er sjenerte når de møter nye mennesker. Slike oppfatninger kan få reelle konsekvenser, som at en Introvert blir sosialt utelatt på bakgrunn av antakelser. «Sam er Introvert, og Introverte går ikke ut, så vi inviterer ikke Sam med.»

Personlighetstyping sier derimot at selv om Introverte i gjennomsnitt kan være mindre sosialt anlagt enn Ekstroverte, er det relativt. De fleste Introverte liker å gå ut med venner, møte nye mennesker og delta på sammenkomster – til en viss grad. De vil kanskje takke nei til invitasjoner oftere enn en Ekstrovert, men de takker også ja fra tid til annen – og setter uansett pris på muligheten.

I praksis er sannheten om Introversjon ofte nyansert og krever mer forståelse enn enkle stereotypier tillater. Det samme gjelder alle personlighetstrekk og -typer – de medfølgende tendensene kan være sannsynlige, men ikke nødvendigvis konsekvente fra person til person, eller situasjon til situasjon. Stereotypier er klønete og for ekstreme til å være nyttige.

Identitet vs. oppfatning

En annen forskjell mellom stereotypier og personlighetstyper handler om hvor de kommer fra. En stereotypi er en merkelapp som påføres utenfra, og den reflekterer ofte fordommene til dem som bruker den – mer enn egenskapene til den det gjelder. Stereotypier er begrensende fordi de bare omfatter det observatøren ser, ikke det som ligger under overflaten. Selv når fordommene er små, vil slike vurderinger ofte være ufullstendige – i beste fall.

Personlighetstyping bygger derimot på selvinnsikt og en objektiv vurdering av indre tanker, følelser, verdier og tro, i tillegg til måling av mer synlig adferd. En personlighetstype er både en kartlegging og en erkjennelse, nettopp fordi den er basert på egenbevissthet og aktiv deltagelse i å definere seg selv. Personlighetstyping inneholder kritiske elementer av selvforståelse og identitet, ikke bare ytre oppfatning.

Så i praksis er det å behandle folk etter stereotypier det samme som å utsette dem for en begrenset, ensidig dom. Det blir en erklæring: «Her er hva vi tror du er, basert på hvordan vi ser deg.» Å nærme seg noen gjennom personlighetstyper, derimot, er mer som en gjensidig samtale som inkluderer deres egne, indre og ekte sider. Det er mer som en dialog enn en dom.

Å skape kontakt vs. å skape avstand

Stereotypier og personlighetstyper brukes ofte på helt ulike måter. Som forenklede absolutter som gjerne gjenspeiler folks egne skjevheter, fungerer stereotypier ofte negativt. De kan sette folk i bås og overse hvem de faktisk er. Stereotypier bidrar til å bygge murer mellom mennesker, og fører ofte til «othering».

Men fordi personlighetstyping er langt mer nyansert, presist og basert på folks egenbevissthet og identitet, kan det hjelpe mennesker til å forstå hverandre bedre. Det utvider og menneskeliggjør andres perspektiv og påvirker samhandlingen deres positivt. Dette fremmer kommunikasjon, respekt og empati, og gjør personlighetstyper til et godt verktøy for å bygge broer.

Rent konkret kan forskjellen mellom stereotypier og personlighetstyper handle om tro vs. fakta. Stereotypier forsterker ofte feiloppfatninger og uvitenhet, mens personlighetstyper gjerne avdekker ekte sannheter. Førstnevnte kan hindre samspill, mens sistnevnte ofte fremmer det. Stereotypier kan ha sin rot i grunnleggende, kanskje forståelige instinkter – men de er ikke våre beste.

Hva du kan gjøre videre